FMV B3 oversikt1

Skisseprosjekt til regulering ( 3D Estate )

FMV B3 oversikt2

Skisseprosjekt til regulering ( 3D Estate )

FMV B3 oversikt3

Skisseprosjekt til regulering ( 3D Estate )

FMV felt B3

Skisseprosjektet inngår som del av større arbeid på flere felt for å belyse potensialet for boligbasert byutvikling rundt den store tørrdokka på FMV. Andre arkitektkontor har vært involvert for å belyse nabotomter og sammen med en landskapsplan gir dette grunnlag for alt. arbeider med detaljregulering.

Planene for FMV-området er basert på boligbasert bymessig bebyggelse, og studiet for felt B3, like sør for Solplassen og Dokka, følger opp føringene i revidert kommuneplan, som åpner for høy utnyttelse og stor byggehøyde.

I prosjektet arbeider vi med en kombinasjon av lave og høye bygg som skaper arkitektonisk sammenheng mellom den store skalaen i eksisterende verftsanlegg, og den nye skalaen boligfunksjonen tilfører. Oppdelte volumer og variasjon i byggehøyde skaper gode lysforhold. Leilighetsmiks tar utgangspunkt i lavere bygg på rundt 4 etasjer med bakkekontakt og mulig svalgang, og høyere bygg med mange leiligheter, utsikt, og oppgangsløsninger. Utadrettet virksomhet legges på viktige hjørner og mot byrommene innerst i Dokka, samtidig som konseptet gir mulighet for fleksible næringsarealer som kan innpasses i terrengsnittet. Grep for gårdsrom gir smau og smale gater som åpnes ut mot de offentlige arealene, og gode kvaliteter for fellesskap, opphold og lek.

B3 1

Tomt sør for dokka

B3 2

Dagens skala

B3 4

Kanter og kraner

FMV Vest Foreløpig oversiktsplan A1 30 lowres

Plan for ny struktur

Høy utnyttelse

Prosjektet utnytter mulighetene i utnyttelse og maksimale høyder, ved at en snau halvpart av byggene blir opp mot de angitte 11-etasjer, mens den andre halvparten blir lavere og mer knyttet til bakken, ca. 4-etasjers. Målet er at høy tomteutnyttelse samtidig skal gi stor variasjon, fremstå mindre fremmedgjørende og massivt, samt gi bedre lysforhold til prosjekt og omgivelser.

En tydelig underdeling av bebyggelsen, med to høydekategorier kombinert med variasjon i materialbruk, gir en lesning av to mellomstore bygningskomplekser og et sammensatt landskap.

Variasjon i leilighetstyper og boform

Boenheter i høye bygg (11 etg) vil ha særskilte kvaliteter som lys og utsikt, boenheter i lavere bygg (3-5 etg) har særskilte kvaliteter knyttet til bakke og nærhet til naboskapsrom (fellesfunksjoner ute og inne, hager og gårdsplasser). Eldre kjøpesterke som ønsker sol og utsikt, og ikke vedlikehold – flytter inn i høyden, og barnefamilier på bakkeplan. Det blir mulig å bo både fritt fra og tett integrert i fellesskapsrom/-funksjoner, det blir mulig å bo direkte til offentlige byrom, og med graderte buffersoner mellom privat, felles og offentlig sfære. Det blir mulig å bo grønt og sentralt.

Varierte solforhold

Store sprang i høyde slipper sollyset ned i gårdsrom og tilliggende byrom på varierte måter gjennom året og døgnet. Spesielt viktig å ikke skyggelegge Solplassen og Solparken (kan nok bli diskusjon m kommune) samtidig som høye bygg må ligge til disse rommene blant annet av hensyn til salgbare leiligheter og gårdsromslys. Bygg midt i feltet og bygg mot Selma Nygrens vei og bygata tar tilsvarende hensyn til sikt/lys i gårdsrommene og til boligene, ved å være lave og /eller vinklet, mens enkelte høye bygg her utnytter variasjonen i høydene mot Solplassen/-parken så også leilighetene i sør får lys og sikt til det sentrale Dokkaområdet.

Tilgjengelige tak og høydesprang

De lave byggene vil utgjøre viktig del av utsikten fra de høyere. Med tanke på dette, samt å gi de bakkenære leilighetene rike med tilgang på felles/private hagerom og med uteromsaktivitet, legges det opp til å utnytte tomtas fallforhold og lage definerte høydesprang. De lave takene blir grønne og lagt til rette for bruk, og alle kanter åpner for lys inn til sykkelparkering og andre fellesfunksjoner som kan innpasses i snittet.

Gårdsrom

FMVs mange produksjonsgulv er en stedegen landskapskvalitet som blir mer nærværende idet den gjentas i nye konstruksjoner. Høydesprang i gårdsrommene, terrengoverbygde fellesrom, aktive fasader i lave etasjer med tydelig tilkomster til uterom, og program på takene, er viktige for å få til dette. Flere sett med nære, lave gesimser/horisonter, gjør det samtidig enklere å oppholde seg mellom husene.

Det er brukt Spacemaker som verktøy for å sammenligne alternativer og vurdere sikt og solforhold.

  • Sted: Kråkerøy, Fredrikstad
  • Oppdragsgiver: Selvaaag Bolig ASA, Jotne Eiendom AS
  • Samarbeidspartnere: Studio Oslo landskapsarkitekter
  • Omfang: 11,6 daa, ca 35 500 m2 BRA boliger, med muligheter for forretning og utadrettet virksomhet
  • Tidsrom: jan-mai 2020
Se også: