God sommer!7/2010
alt. arkitektur as vil med dette ønske alle en riktig god sommer!
NSB-skolen i Drammen nærmer seg ferdigstilling, det jobbes intensivt med eksteriør og interiør. NSB overtar 1-4 etg i begynnelsen av august, mens 5 etg og fasader skal stå ferdig i løpet av september.
Les om NSB-skolen.
alt. arkitektur as vil med dette ønske alle en riktig god sommer!
NSB-skolen i Drammen nærmer seg ferdigstilling, det jobbes intensivt med eksteriør og interiør. NSB overtar 1-4 etg i begynnelsen av august, mens 5 etg og fasader skal stå ferdig i løpet av september.
Les om NSB-skolen.
God sommer!7/2010
alt. arkitektur as vil med dette ønske alle en riktig god sommer!
NSB-skolen i Drammen nærmer seg ferdigstilling, det jobbes intensivt med eksteriør og interiør. NSB overtar 1-4 etg i begynnelsen av august, mens 5 etg og fasader skal stå ferdig i løpet av september.
Les om NSB-skolen.
alt. arkitektur as vil med dette ønske alle en riktig god sommer!
NSB-skolen i Drammen nærmer seg ferdigstilling, det jobbes intensivt med eksteriør og interiør. NSB overtar 1-4 etg i begynnelsen av august, mens 5 etg og fasader skal stå ferdig i løpet av september.
Les om NSB-skolen.
Markagrensa6/2010
alt.har tatt initiativ til å undersøke markagrensa som sone for urbant friluftsliv. Vi søker et mer nyansert bilde av grensen mellom byen og marka. Hva er denne streken på kartet i virkeligheten? Hvor lang er den? Hvor bred er den? Hvor tilgjengelig er den? Kan man krysse grensen overalt? Når oppdager du marka? Hvor langt må du gå for å ikke lenger være i byen? Når slipper du byen av syne? Må vi alltid gå innover i marka? Eller kan vi gå på langs? Hvor mange måter kan vi bevege oss i marka?
Last ned pilot her.
alt.har tatt initiativ til å undersøke markagrensa som sone for urbant friluftsliv. Vi søker et mer nyansert bilde av grensen mellom byen og marka. Hva er denne streken på kartet i virkeligheten? Hvor lang er den? Hvor bred er den? Hvor tilgjengelig er den? Kan man krysse grensen overalt? Når oppdager du marka? Hvor langt må du gå for å ikke lenger være i byen? Når slipper du byen av syne? Må vi alltid gå innover i marka? Eller kan vi gå på langs? Hvor mange måter kan vi bevege oss i marka?
Last ned pilot her.
Markagrensa6/2010
alt.har tatt initiativ til å undersøke markagrensa som sone for urbant friluftsliv. Vi søker et mer nyansert bilde av grensen mellom byen og marka. Hva er denne streken på kartet i virkeligheten? Hvor lang er den? Hvor bred er den? Hvor tilgjengelig er den? Kan man krysse grensen overalt? Når oppdager du marka? Hvor langt må du gå for å ikke lenger være i byen? Når slipper du byen av syne? Må vi alltid gå innover i marka? Eller kan vi gå på langs? Hvor mange måter kan vi bevege oss i marka?
Last ned pilot her.
alt.har tatt initiativ til å undersøke markagrensa som sone for urbant friluftsliv. Vi søker et mer nyansert bilde av grensen mellom byen og marka. Hva er denne streken på kartet i virkeligheten? Hvor lang er den? Hvor bred er den? Hvor tilgjengelig er den? Kan man krysse grensen overalt? Når oppdager du marka? Hvor langt må du gå for å ikke lenger være i byen? Når slipper du byen av syne? Må vi alltid gå innover i marka? Eller kan vi gå på langs? Hvor mange måter kan vi bevege oss i marka?
Last ned pilot her.
Filmkonkurranse - markagrensa6/2010
alt.har fått støtte fra Groruddalssatsningen/ Miljøverndepartementet til å lage workshop og produsere film med tittelen "I grenseland".. Tittelen henspeiler på den geografiske og byplanhistoriske tette forbindelsen mellom Groruddalens boligområder og marka, og samtidig markas mer perifere betydning i Groruddalens omdømme i dag. Formålet med prosjektet er å bruke ungdommers blikk, erfaringer og kunnskap om marka til å fremskaffe ny innsikt om markagrensas betydning for Oslos arkitektur og Oslos byliv. Mer om konkurransen på www.almedie.no.
Åpen konkurranse se www.grensezone.no
alt.har fått støtte fra Groruddalssatsningen/ Miljøverndepartementet til å lage workshop og produsere film med tittelen "I grenseland".. Tittelen henspeiler på den geografiske og byplanhistoriske tette forbindelsen mellom Groruddalens boligområder og marka, og samtidig markas mer perifere betydning i Groruddalens omdømme i dag. Formålet med prosjektet er å bruke ungdommers blikk, erfaringer og kunnskap om marka til å fremskaffe ny innsikt om markagrensas betydning for Oslos arkitektur og Oslos byliv. Mer om konkurransen på www.almedie.no.
Åpen konkurranse se www.grensezone.no
Filmkonkurranse - markagrensa6/2010
alt.har fått støtte fra Groruddalssatsningen/ Miljøverndepartementet til å lage workshop og produsere film med tittelen "I grenseland".. Tittelen henspeiler på den geografiske og byplanhistoriske tette forbindelsen mellom Groruddalens boligområder og marka, og samtidig markas mer perifere betydning i Groruddalens omdømme i dag. Formålet med prosjektet er å bruke ungdommers blikk, erfaringer og kunnskap om marka til å fremskaffe ny innsikt om markagrensas betydning for Oslos arkitektur og Oslos byliv. Mer om konkurransen på www.almedie.no.
Åpen konkurranse se www.grensezone.no
alt.har fått støtte fra Groruddalssatsningen/ Miljøverndepartementet til å lage workshop og produsere film med tittelen "I grenseland".. Tittelen henspeiler på den geografiske og byplanhistoriske tette forbindelsen mellom Groruddalens boligområder og marka, og samtidig markas mer perifere betydning i Groruddalens omdømme i dag. Formålet med prosjektet er å bruke ungdommers blikk, erfaringer og kunnskap om marka til å fremskaffe ny innsikt om markagrensas betydning for Oslos arkitektur og Oslos byliv. Mer om konkurransen på www.almedie.no.
Åpen konkurranse se www.grensezone.no
Enebakkveien 420 - innsendt planforslag5/2010
alt. arkitektur har på oppdrag fra EBY utarbeidet en detaljplan for Enebakkveien 420. Enebakkveien 420 er uregulert og ligger i bydel Søndre Nordstrand. Planforslaget vil regulere eiendommen til byggeområde for bolig i overenstemmelse med småhusplanen for Oslo.
Les om prosjektet her.
alt. arkitektur har på oppdrag fra EBY utarbeidet en detaljplan for Enebakkveien 420. Enebakkveien 420 er uregulert og ligger i bydel Søndre Nordstrand. Planforslaget vil regulere eiendommen til byggeområde for bolig i overenstemmelse med småhusplanen for Oslo.
Les om prosjektet her.
Enebakkveien 420 - innsendt planforslag5/2010
alt. arkitektur har på oppdrag fra EBY utarbeidet en detaljplan for Enebakkveien 420. Enebakkveien 420 er uregulert og ligger i bydel Søndre Nordstrand. Planforslaget vil regulere eiendommen til byggeområde for bolig i overenstemmelse med småhusplanen for Oslo.
Les om prosjektet her.
alt. arkitektur har på oppdrag fra EBY utarbeidet en detaljplan for Enebakkveien 420. Enebakkveien 420 er uregulert og ligger i bydel Søndre Nordstrand. Planforslaget vil regulere eiendommen til byggeområde for bolig i overenstemmelse med småhusplanen for Oslo.
Les om prosjektet her.
Planprogram for Prostneset er lagt ut til offentlig ettersyn5/2010
Det er utarbeidet planprogram for regulering av ny havneterminal m.m. på Prostneset, Tromsø. Planprogrammet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn fram til 28.juni 2010.
Forslagsstiller er Tromsø Havn KF, og planarbeidet utføres av alt.arkitektur as.
Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger m.v. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig innen 28. juni 2010 til:
alt.arkitektur as,
att: Jannike Hovland
Rådhusgt. 30
0151 Oslo
jah@alt.as
Les mer om prosjektet her
Det er utarbeidet planprogram for regulering av ny havneterminal m.m. på Prostneset, Tromsø. Planprogrammet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn fram til 28.juni 2010.
Forslagsstiller er Tromsø Havn KF, og planarbeidet utføres av alt.arkitektur as.
Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger m.v. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig innen 28. juni 2010 til:
alt.arkitektur as,
att: Jannike Hovland
Rådhusgt. 30
0151 Oslo
jah@alt.as
Les mer om prosjektet her
Planprogram for Prostneset er lagt ut til offentlig ettersyn5/2010
Det er utarbeidet planprogram for regulering av ny havneterminal m.m. på Prostneset, Tromsø. Planprogrammet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn fram til 28.juni 2010.
Forslagsstiller er Tromsø Havn KF, og planarbeidet utføres av alt.arkitektur as.
Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger m.v. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig innen 28. juni 2010 til:
alt.arkitektur as,
att: Jannike Hovland
Rådhusgt. 30
0151 Oslo
jah@alt.as
Les mer om prosjektet her
Det er utarbeidet planprogram for regulering av ny havneterminal m.m. på Prostneset, Tromsø. Planprogrammet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn fram til 28.juni 2010.
Forslagsstiller er Tromsø Havn KF, og planarbeidet utføres av alt.arkitektur as.
Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger m.v. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig innen 28. juni 2010 til:
alt.arkitektur as,
att: Jannike Hovland
Rådhusgt. 30
0151 Oslo
jah@alt.as
Les mer om prosjektet her
MAN MADE -
Søker bredere debatt om arkitektur5/2010
Jannike Hovland og Bjarne Ringstad lanserte i Aftenposten 10.mai 2010 Oslo Arkitekturtriennale 2010.
Les mer på www.oslotriennale.no
Søker bredere debatt om arkitektur5/2010
Jannike Hovland og Bjarne Ringstad lanserte i Aftenposten 10.mai 2010 Oslo Arkitekturtriennale 2010.
Les mer på www.oslotriennale.no
MAN MADE -
Søker bredere debatt om arkitektur5/2010
Jannike Hovland og Bjarne Ringstad lanserte i Aftenposten 10.mai 2010 Oslo Arkitekturtriennale 2010.
Les mer på www.oslotriennale.no
Søker bredere debatt om arkitektur5/2010
Jannike Hovland og Bjarne Ringstad lanserte i Aftenposten 10.mai 2010 Oslo Arkitekturtriennale 2010.
Les mer på www.oslotriennale.no
Byutvikling i Liverpool og Manchester4/2010
Kontoret har vært på studiereise og fått innsikt i strategier for byutvikling i Liverpool og Manchester. Store transformasjonsområder, ekspressive enkeltbygg og spenstig eiendomsutvikling var noen av temaene for turen. En vellykket og lærerik tur!
Kontoret har vært på studiereise og fått innsikt i strategier for byutvikling i Liverpool og Manchester. Store transformasjonsområder, ekspressive enkeltbygg og spenstig eiendomsutvikling var noen av temaene for turen. En vellykket og lærerik tur!
Byutvikling i Liverpool og Manchester4/2010
Kontoret har vært på studiereise og fått innsikt i strategier for byutvikling i Liverpool og Manchester. Store transformasjonsområder, ekspressive enkeltbygg og spenstig eiendomsutvikling var noen av temaene for turen. En vellykket og lærerik tur!
Kontoret har vært på studiereise og fått innsikt i strategier for byutvikling i Liverpool og Manchester. Store transformasjonsområder, ekspressive enkeltbygg og spenstig eiendomsutvikling var noen av temaene for turen. En vellykket og lærerik tur!
NSB- skolen i rute1/2010
NSB-skolen setter ny standard for energieffektivt og miljøvennlig byggeri. Bygget er basert på kjente løsninger; kompakt bygningsvolum riktig plassert og tilpasset solforhold, ekstra isolering i gulv vegger og tak, gode og samkjørte styringssystemer, og bevissthet ved bruk. Bygget blir utstyrt med solskjerming for å unngå kjøling. Solskjermene blir viktig del av fasadeutrykket og en integrert del av bygningens tekniske system. Materialene er i all hovedsak kortreiste og gjenvinnbare. Ekstrakostnadene spares raskt inn på lavere strømregninger. Det blir påbudt med energimerking av bygninger fra 1.1.2010. Nye bygg av denne typen kan ha et maksimalt forbruk på 168 kWh per m2. NSB-skolen vil bruke i underkant av 70 kWh/m2.
NSB-skolen setter ny standard for energieffektivt og miljøvennlig byggeri. Bygget er basert på kjente løsninger; kompakt bygningsvolum riktig plassert og tilpasset solforhold, ekstra isolering i gulv vegger og tak, gode og samkjørte styringssystemer, og bevissthet ved bruk. Bygget blir utstyrt med solskjerming for å unngå kjøling. Solskjermene blir viktig del av fasadeutrykket og en integrert del av bygningens tekniske system. Materialene er i all hovedsak kortreiste og gjenvinnbare. Ekstrakostnadene spares raskt inn på lavere strømregninger. Det blir påbudt med energimerking av bygninger fra 1.1.2010. Nye bygg av denne typen kan ha et maksimalt forbruk på 168 kWh per m2. NSB-skolen vil bruke i underkant av 70 kWh/m2.
NSB- skolen i rute1/2010
NSB-skolen setter ny standard for energieffektivt og miljøvennlig byggeri. Bygget er basert på kjente løsninger; kompakt bygningsvolum riktig plassert og tilpasset solforhold, ekstra isolering i gulv vegger og tak, gode og samkjørte styringssystemer, og bevissthet ved bruk. Bygget blir utstyrt med solskjerming for å unngå kjøling. Solskjermene blir viktig del av fasadeutrykket og en integrert del av bygningens tekniske system. Materialene er i all hovedsak kortreiste og gjenvinnbare. Ekstrakostnadene spares raskt inn på lavere strømregninger. Det blir påbudt med energimerking av bygninger fra 1.1.2010. Nye bygg av denne typen kan ha et maksimalt forbruk på 168 kWh per m2. NSB-skolen vil bruke i underkant av 70 kWh/m2.
NSB-skolen setter ny standard for energieffektivt og miljøvennlig byggeri. Bygget er basert på kjente løsninger; kompakt bygningsvolum riktig plassert og tilpasset solforhold, ekstra isolering i gulv vegger og tak, gode og samkjørte styringssystemer, og bevissthet ved bruk. Bygget blir utstyrt med solskjerming for å unngå kjøling. Solskjermene blir viktig del av fasadeutrykket og en integrert del av bygningens tekniske system. Materialene er i all hovedsak kortreiste og gjenvinnbare. Ekstrakostnadene spares raskt inn på lavere strømregninger. Det blir påbudt med energimerking av bygninger fra 1.1.2010. Nye bygg av denne typen kan ha et maksimalt forbruk på 168 kWh per m2. NSB-skolen vil bruke i underkant av 70 kWh/m2.