Ringbanebyen1/2012
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
Ringbanebyen1/2012
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
FMV Mulighetsstudie1/2012
Fredrikstad kommune har i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS tatt initiativ til utarbeidelse av en mulighetsstudie for FMV området. Gjennom Fredrikstads deltakelse i Framtidens byer, forutsettes det at mulighetsstudien fokuserer særskilt på innsatsområdene i dette programmet.
alt. arkitektur vant sammen med et bredt sammensatt team oppgaven i desember og har nå startet en prosess der BREEAM Communities benyttes for å systematisere bærekraftaspektene og sikre at intensjonene blir ivaretatt.
Fredrikstad kommune har i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS tatt initiativ til utarbeidelse av en mulighetsstudie for FMV området. Gjennom Fredrikstads deltakelse i Framtidens byer, forutsettes det at mulighetsstudien fokuserer særskilt på innsatsområdene i dette programmet.
alt. arkitektur vant sammen med et bredt sammensatt team oppgaven i desember og har nå startet en prosess der BREEAM Communities benyttes for å systematisere bærekraftaspektene og sikre at intensjonene blir ivaretatt.
FMV Mulighetsstudie1/2012
Fredrikstad kommune har i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS tatt initiativ til utarbeidelse av en mulighetsstudie for FMV området. Gjennom Fredrikstads deltakelse i Framtidens byer, forutsettes det at mulighetsstudien fokuserer særskilt på innsatsområdene i dette programmet.
alt. arkitektur vant sammen med et bredt sammensatt team oppgaven i desember og har nå startet en prosess der BREEAM Communities benyttes for å systematisere bærekraftaspektene og sikre at intensjonene blir ivaretatt.
Fredrikstad kommune har i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS tatt initiativ til utarbeidelse av en mulighetsstudie for FMV området. Gjennom Fredrikstads deltakelse i Framtidens byer, forutsettes det at mulighetsstudien fokuserer særskilt på innsatsområdene i dette programmet.
alt. arkitektur vant sammen med et bredt sammensatt team oppgaven i desember og har nå startet en prosess der BREEAM Communities benyttes for å systematisere bærekraftaspektene og sikre at intensjonene blir ivaretatt.
Folkehelseinstituttet 1/2012
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
Folkehelseinstituttet 1/2012
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
Hellebæk på Kongsberg1/2012
Hellebæk ligger nord for Kongsberg stasjon og Sørlandsbanen, men innenfor sentrumsområdet.
alt. skal utvikle sammensatt bydel med diversitet i boligtilbudet, kunnskapsnæring og handel, med variasjon i de oftentlige rom bygget opp rundt attraktive lokale ressurser.
Hellebæk ligger nord for Kongsberg stasjon og Sørlandsbanen, men innenfor sentrumsområdet.
alt. skal utvikle sammensatt bydel med diversitet i boligtilbudet, kunnskapsnæring og handel, med variasjon i de oftentlige rom bygget opp rundt attraktive lokale ressurser.
Hellebæk på Kongsberg1/2012
Hellebæk ligger nord for Kongsberg stasjon og Sørlandsbanen, men innenfor sentrumsområdet.
alt. skal utvikle sammensatt bydel med diversitet i boligtilbudet, kunnskapsnæring og handel, med variasjon i de oftentlige rom bygget opp rundt attraktive lokale ressurser.
Hellebæk ligger nord for Kongsberg stasjon og Sørlandsbanen, men innenfor sentrumsområdet.
alt. skal utvikle sammensatt bydel med diversitet i boligtilbudet, kunnskapsnæring og handel, med variasjon i de oftentlige rom bygget opp rundt attraktive lokale ressurser.
Analyser som grunnlag for plan og beslutning2/2011
By- og stedsanalyser er viktige verktøy for å forstå stedets historie og nåværende situasjon. De gir et godt underlag for diskusjon om stedlige kvaliteter, viktige utfordringer og framtidsmuligheter. Analysearbeidet kan inngå i en formell planprosess, eller være grunnlag for å diskutere mer avgrensete prosjekter og tiltak.
alt.arkitektur har solid kunnskap og erfaring med ulike by- og stedsanalyser.
De to nyeste analysemetodene vi har erfaring med er:
- kulturhistorisk stedanalyse etter ”DIVE-metoden”.Les mer
- landskapsanalyse med holdepunkt i Den europeiske landskapskonvensjonen. Les mer
By- og stedsanalyser er viktige verktøy for å forstå stedets historie og nåværende situasjon. De gir et godt underlag for diskusjon om stedlige kvaliteter, viktige utfordringer og framtidsmuligheter. Analysearbeidet kan inngå i en formell planprosess, eller være grunnlag for å diskutere mer avgrensete prosjekter og tiltak.
alt.arkitektur har solid kunnskap og erfaring med ulike by- og stedsanalyser.
De to nyeste analysemetodene vi har erfaring med er:
- kulturhistorisk stedanalyse etter ”DIVE-metoden”.Les mer
- landskapsanalyse med holdepunkt i Den europeiske landskapskonvensjonen. Les mer
Analyser som grunnlag for plan og beslutning2/2011
By- og stedsanalyser er viktige verktøy for å forstå stedets historie og nåværende situasjon. De gir et godt underlag for diskusjon om stedlige kvaliteter, viktige utfordringer og framtidsmuligheter. Analysearbeidet kan inngå i en formell planprosess, eller være grunnlag for å diskutere mer avgrensete prosjekter og tiltak.
alt.arkitektur har solid kunnskap og erfaring med ulike by- og stedsanalyser.
De to nyeste analysemetodene vi har erfaring med er:
- kulturhistorisk stedanalyse etter ”DIVE-metoden”.Les mer
- landskapsanalyse med holdepunkt i Den europeiske landskapskonvensjonen. Les mer
By- og stedsanalyser er viktige verktøy for å forstå stedets historie og nåværende situasjon. De gir et godt underlag for diskusjon om stedlige kvaliteter, viktige utfordringer og framtidsmuligheter. Analysearbeidet kan inngå i en formell planprosess, eller være grunnlag for å diskutere mer avgrensete prosjekter og tiltak.
alt.arkitektur har solid kunnskap og erfaring med ulike by- og stedsanalyser.
De to nyeste analysemetodene vi har erfaring med er:
- kulturhistorisk stedanalyse etter ”DIVE-metoden”.Les mer
- landskapsanalyse med holdepunkt i Den europeiske landskapskonvensjonen. Les mer
NSB-skolen er Norges første ferdigstilte næringsbygg i klasse A!10/2010
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.
NSB-skolen er Norges første ferdigstilte næringsbygg i klasse A!10/2010
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.