Sundland - Jernbaneverksted blir attraktiv bydel i Drammen3/2013
Alt ble sammen med alab og lpo invitert til ideworkshop i Drammen for å gi innspill til revidert planstrategi for Sundland.
Alt skal heretter videreføre arbeidet og ferdigstille reguleringsplanen i løpet av året.
Oppdragsgiver: ROM eiendom
Alt ble sammen med alab og lpo invitert til ideworkshop i Drammen for å gi innspill til revidert planstrategi for Sundland.
Alt skal heretter videreføre arbeidet og ferdigstille reguleringsplanen i løpet av året.
Oppdragsgiver: ROM eiendom
Sundland - Jernbaneverksted blir attraktiv bydel i Drammen3/2013
Alt ble sammen med alab og lpo invitert til ideworkshop i Drammen for å gi innspill til revidert planstrategi for Sundland.
Alt skal heretter videreføre arbeidet og ferdigstille reguleringsplanen i løpet av året.
Oppdragsgiver: ROM eiendom
Alt ble sammen med alab og lpo invitert til ideworkshop i Drammen for å gi innspill til revidert planstrategi for Sundland.
Alt skal heretter videreføre arbeidet og ferdigstille reguleringsplanen i løpet av året.
Oppdragsgiver: ROM eiendom
Prinsesseparken – nabovarsel10/2012
Det sendes inn rammesøknad for første del av prosjektet Prinsesseparken i Lørenskog. Utfyllende informasjon til nabovarselet kan lastes ned fra denne siden.
Prosjektet er en del av utbyggingen som er vist i forslag til detaljreguleringsplan for Lørenskog sentrum vest, som behandles av Lørenskog kommune i oktober. Prosjektet Prinsesseparken bidrar til en mer bymessig struktur i Lørenskog sentrum, med en større andel boliger i sentrumsområdet. Bebyggelsen er strukturert av gateløpene, og henvender seg i større grad mot offentlige rom med innganger mm.
Prosjektet det søkes om i denne omgang ligger langs Solheimveien og Skårersletta, og skjermer dermed arealene i sør for trafikkstøy. Prosjektet inneholder 159 leiligheter og et mindre næringslokale. Parkering ligger under dekke med innkjøring fra Astrids vei. Det skal opparbeides felles uteoppholdsareal for boligene over parkeringsanlegget.
Byggherre for prosjektet er USBL og Kruse Smith Eiendom. Arkitema er arkitekt for prosjektet, mens alt.arkitektur er engasjert som plankonsulent. Kommentarer til nabovarsel kan sendes til post@alt.as.
Klikk her for utfyllende informasjon til nabovarsel Prinsesseparken
Det sendes inn rammesøknad for første del av prosjektet Prinsesseparken i Lørenskog. Utfyllende informasjon til nabovarselet kan lastes ned fra denne siden.
Prosjektet er en del av utbyggingen som er vist i forslag til detaljreguleringsplan for Lørenskog sentrum vest, som behandles av Lørenskog kommune i oktober. Prosjektet Prinsesseparken bidrar til en mer bymessig struktur i Lørenskog sentrum, med en større andel boliger i sentrumsområdet. Bebyggelsen er strukturert av gateløpene, og henvender seg i større grad mot offentlige rom med innganger mm.
Prosjektet det søkes om i denne omgang ligger langs Solheimveien og Skårersletta, og skjermer dermed arealene i sør for trafikkstøy. Prosjektet inneholder 159 leiligheter og et mindre næringslokale. Parkering ligger under dekke med innkjøring fra Astrids vei. Det skal opparbeides felles uteoppholdsareal for boligene over parkeringsanlegget.
Byggherre for prosjektet er USBL og Kruse Smith Eiendom. Arkitema er arkitekt for prosjektet, mens alt.arkitektur er engasjert som plankonsulent. Kommentarer til nabovarsel kan sendes til post@alt.as.
Klikk her for utfyllende informasjon til nabovarsel Prinsesseparken
Prinsesseparken – nabovarsel10/2012
Det sendes inn rammesøknad for første del av prosjektet Prinsesseparken i Lørenskog. Utfyllende informasjon til nabovarselet kan lastes ned fra denne siden.
Prosjektet er en del av utbyggingen som er vist i forslag til detaljreguleringsplan for Lørenskog sentrum vest, som behandles av Lørenskog kommune i oktober. Prosjektet Prinsesseparken bidrar til en mer bymessig struktur i Lørenskog sentrum, med en større andel boliger i sentrumsområdet. Bebyggelsen er strukturert av gateløpene, og henvender seg i større grad mot offentlige rom med innganger mm.
Prosjektet det søkes om i denne omgang ligger langs Solheimveien og Skårersletta, og skjermer dermed arealene i sør for trafikkstøy. Prosjektet inneholder 159 leiligheter og et mindre næringslokale. Parkering ligger under dekke med innkjøring fra Astrids vei. Det skal opparbeides felles uteoppholdsareal for boligene over parkeringsanlegget.
Byggherre for prosjektet er USBL og Kruse Smith Eiendom. Arkitema er arkitekt for prosjektet, mens alt.arkitektur er engasjert som plankonsulent. Kommentarer til nabovarsel kan sendes til post@alt.as.
Klikk her for utfyllende informasjon til nabovarsel Prinsesseparken
Det sendes inn rammesøknad for første del av prosjektet Prinsesseparken i Lørenskog. Utfyllende informasjon til nabovarselet kan lastes ned fra denne siden.
Prosjektet er en del av utbyggingen som er vist i forslag til detaljreguleringsplan for Lørenskog sentrum vest, som behandles av Lørenskog kommune i oktober. Prosjektet Prinsesseparken bidrar til en mer bymessig struktur i Lørenskog sentrum, med en større andel boliger i sentrumsområdet. Bebyggelsen er strukturert av gateløpene, og henvender seg i større grad mot offentlige rom med innganger mm.
Prosjektet det søkes om i denne omgang ligger langs Solheimveien og Skårersletta, og skjermer dermed arealene i sør for trafikkstøy. Prosjektet inneholder 159 leiligheter og et mindre næringslokale. Parkering ligger under dekke med innkjøring fra Astrids vei. Det skal opparbeides felles uteoppholdsareal for boligene over parkeringsanlegget.
Byggherre for prosjektet er USBL og Kruse Smith Eiendom. Arkitema er arkitekt for prosjektet, mens alt.arkitektur er engasjert som plankonsulent. Kommentarer til nabovarsel kan sendes til post@alt.as.
Klikk her for utfyllende informasjon til nabovarsel Prinsesseparken
Ringbanebyen1/2012
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
Ringbanebyen1/2012
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
Oslo vokser! I løpet av de siste 13 år er det kommet 100 000 nye innbyggere i Oslo, og om 30 år bor det kanskje en halv million nye mennesker her. Dersom prognosene stemmer er behovet stort for boliger, skoler, barnehager, arbeidsplasser, offentlige bygg – og ikke minst transport.
Sommeren 2013 skal bystyret i Oslo vedta Kommuneplan 2013, som skal svare på både utfordringer og muligheter i Oslo frem til 2030. Under den spørrende tittelen Hvordan skal Oslo bli? stiller kommunen ut bestilte innspill (parallelloppdrag) fra ulike planleggere og arkitekter på DogA.
Utstillingen inkluderer tre forslag til utvikling av Oslo, satt sammen av byrådet: Herlighetsbyen (Dark, Adept, Rambøll, AHO); Ringbanebyen (Plan Urban, Alt. arkitektur as), Korridorbyen (MVRDV, a-lab, Cowi), samt forslag til den nye bydelen Gjersrud-Stensrud.
”Ringbanebyen” er en øvelse i å se arealutvikling og transport i sammenheng. Målet med arbeidet er å vise hvordan kraftig vekst i befolkning kan håndteres sammen med måloppnåelse innen miljø.
Arbeidet viser at det er fullt mulig å håndtere vekst i befolkning og persontransport, samtidig med reduksjon i biltrafikk og klimagassutslipp. Dette krever imidlertid en omprioritering av tiltak som i dag ligger inne i Oslopakke 3, og en bedre balanse mellom fortetting og infrastrukturtiltak.
Oppdragsgiver for parallelloppdraget har vært: Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Det ble gjennomført på slutten av 2011, og var et samarbeid med Plan Urban.
FMV Mulighetsstudie1/2012
Mulighetsstudien for Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) følger opp Kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011-2023, og belyser utvikling av ca. 650 daa industriområde til ny bærekraftig bydel. Kriterier i BREEAM Communities og Framtidens byer er lagt til grunn for studien som har vært en kunnskapsbyggende prosess for grunneiere, politikere og kommunens administrasjon. Studien er også et innspill til pågående og framtidige planprosesser i kommunen.
Fredrikstad kommune tok i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS initiativ til utarbeidelse av mulighetsstudien som er gjennomført av alt. arkitektur i samarbeid med COWI, Norsam, Vista Analyse, Norconsult.
Presseklipp:
Fredrikstad Blad 300812
Mulighetsstudien for Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) følger opp Kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011-2023, og belyser utvikling av ca. 650 daa industriområde til ny bærekraftig bydel. Kriterier i BREEAM Communities og Framtidens byer er lagt til grunn for studien som har vært en kunnskapsbyggende prosess for grunneiere, politikere og kommunens administrasjon. Studien er også et innspill til pågående og framtidige planprosesser i kommunen.
Fredrikstad kommune tok i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS initiativ til utarbeidelse av mulighetsstudien som er gjennomført av alt. arkitektur i samarbeid med COWI, Norsam, Vista Analyse, Norconsult.
Presseklipp:
Fredrikstad Blad 300812
FMV Mulighetsstudie1/2012
Mulighetsstudien for Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) følger opp Kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011-2023, og belyser utvikling av ca. 650 daa industriområde til ny bærekraftig bydel. Kriterier i BREEAM Communities og Framtidens byer er lagt til grunn for studien som har vært en kunnskapsbyggende prosess for grunneiere, politikere og kommunens administrasjon. Studien er også et innspill til pågående og framtidige planprosesser i kommunen.
Fredrikstad kommune tok i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS initiativ til utarbeidelse av mulighetsstudien som er gjennomført av alt. arkitektur i samarbeid med COWI, Norsam, Vista Analyse, Norconsult.
Presseklipp:
Fredrikstad Blad 300812
Mulighetsstudien for Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) følger opp Kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011-2023, og belyser utvikling av ca. 650 daa industriområde til ny bærekraftig bydel. Kriterier i BREEAM Communities og Framtidens byer er lagt til grunn for studien som har vært en kunnskapsbyggende prosess for grunneiere, politikere og kommunens administrasjon. Studien er også et innspill til pågående og framtidige planprosesser i kommunen.
Fredrikstad kommune tok i samarbeid med Værste AS og Jotne Eiendom AS initiativ til utarbeidelse av mulighetsstudien som er gjennomført av alt. arkitektur i samarbeid med COWI, Norsam, Vista Analyse, Norconsult.
Presseklipp:
Fredrikstad Blad 300812
Folkehelseinstituttet 1/2012
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
Folkehelseinstituttet 1/2012
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
Nasjonalt folkehelseinstituttet skal være en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum i spørsmål knyttet til rettsmedisin, fysisk og psykisk helse, vern mot smittsomme sykdommer og forebygging av skadelige påvirkninger fra miljøet.
Nasjonalt folkehelseinstitutt inngår i et storkvartal ved Lovisenberg med et betydelig antall humanmedisinske institusjoner. Planforslaget som utarbeides for Statsbygg skal gi hensiktsmessig handlingsrom og tilstrekkelige rammer for utbyggingsprosjektet og framtidig utbyggingsbehov for FHI.
NSB-skolen er Norges første ferdigstilte næringsbygg i klasse A!10/2010
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.
NSB-skolen er Norges første ferdigstilte næringsbygg i klasse A!10/2010
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.
Det har helt fra starten vært sterk fokus på miljø- og energiriktig bygging, og nybygget innfrir nå myndighetenes strengeste krav til energimerking. Skolebygget viderefører elementer fra industritradisjonen og tydeliggjør karaktertrekk i den omkringliggende bygningsmassen, samtidig som energiforbruket er på under 70 kWh per kvadratmeter per år, og tilfredsstiller kravet til passivhus. Dette betyr starten på en positiv utvikling av Sundland samtidig som det reduserer energikostnader på 1,25 millioner kroner i året. Merutgiftene ved byggingen på ca. 1000 kroner per kvadratmeter spares inn på seks år.
alt. arkitektur har arbeidet med bygget i hele prosessen, fra programmering til ferdig bygg, og har dermed kunnet påvirke til et kompakt volum med detaljering som sikrer energimålsetningene. Arkitekt og andre konsulenter, har sammen med byggherre og entreprenør tilegnet seg viktig erfaring og mye kompetanse innenfor miljø- og lavenergibygg.
Både byggherre og bruker har hatt høye ambisjoner, og energiforbruket blir nå 30 prosent lavere enn den opprinnelige målsettingen.
NAL/ Ecobox:
Ecobox prosjektdatabase
Presseklipp:
Byggenytt nr.7.2010
Billedserie Byggenytt 20.10.2010
Byggeindustrien 20.10.2010
Byggeindustrien okt.2010
Lavenergiprogrammet okt.2010
Teknisk Ukeblad 14.09.2010
Les mer om NSB-skolen her.